fredag 10. september 2010

Vannet pinnsvin

Foto: Kow d.e. 07092010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Gjemt i de visne restene etter karpatklokkene er det noe. På murkanten ligger det små, svarte ekstrementer. Det skulle vel ikke være ...?











Små bilder: Jo, så sannelig, er det ikke et pinnsvin som har søkt ly i rosebedet?


Tidligere år har jeg klipt ned karpatklokkene i rosebedet for å se om jeg kunne få dem til å blomstre en gang til.
Eller jeg har i alle fall klippet av frøstendene.
I år har jeg ikke rukket noen av delene. De avblomstrede - og etter hvert visne - planterestene er blitt liggende.
Til glede for noen - skulle det vise seg.

Gryntelyder
Da rosebedet - inklusive de staudene og sommerblomstene som holder rosene med selskap - så ganske tørt ut, fylte jeg vannkanna og gav plantene godt med vann.
Så langt, så vel, tenkte jeg.
Men da jeg gikk for å fylle kanna på ny, hørte jeg noen merkelige "hikst" som etter hvert gikk over i "gryntelyder". Som jeg syntes at jeg kjente fra før.

Pinnsvin i rosebedet
Pinnsvin? Her? Så hyggelig. Pinnsvinet er alltid velkomment hos oss.
Egentlig var jeg ikke så overrasket for jeg hadde sett flere relativt små, svarte ekskrementer i bedet og på gårdsplassen, men hvor var dyret?
Jeg fulgte lyden og så at den påfallende haugen med visne rester etter karpatklokkene, leet på seg.
Og der lå pinnsvinet. Ille til pass og til mote etter å ha blitt vannet ettertrykkelig.
Først stakk det snuta fram og været, men da jeg kom tilbake med kameraet, ble det raskt slutt på samarbeidsviljen.
På tross av at jeg opptrådte med største forsiktighet, og nesten lydløst, trakk det til seg hodet og vedte bredsida til.
Og slik ble det liggende. Utilnærmelig.

Borte
Barnebarna Mathis og Mia som kom på besøk, fikk derfor bare se den piggete ryggen.
Men de syntes likevel det var spennende å være så nær et pinnsvin og se hvordan det hadde samlet planterestene og "bredd over" seg.
For å bli, håpet vi.
Men nei.
Da vi gikk ut seinere for å sjekke, var pinnsvinet borte. Og siden har vi ikke sett det.
Ikke så rart kanskje.
Hadde vi fått en kanne med vann over oss, ville vi trolig søkt tryggere sted å sove på vi også.

Ingen kommentarer: